Bli Med I Trekningen Av 6 Mnd Gratis Trening

Få ferske artikler hver Mandag!

Så farlig er det å sitte for mye!

Visste du at å sitte for mye kan få alvorlige konsekvenser?

Liselott Kågström
Adm dir. SAFE Norden
Liselott er adm dir. (CEO) i SAFE Norden. Hun har jobbet som foreleser, vært med å utvikle SAFE og deres nåværende PT-utdannelse. Bakgrunnen har hun hentet fra 5 års studier innen humanbiologi, idrett og pedagogikk ved GIH i Stockholm.

Tidligere i år besøkte jeg et interessant seminar hvor vertskapet var GIH, det svenske motsvaret til Norges Idrettshøgskole, med tittelen ”Stå Upp!”. Interessante fakta, men samtidig skremmende innsikter ble presentert om vår tids nye livsstils problem – Å sitte stille. Nedenfor følger en kort sammenfatning av de studiene som ble presentert, samt forslag til hvordan vi kan endre denne utviklingen.


Det fysiske arbeidet avtar
 

I en omfattende amerikansk undersøkelse har en gruppe mennesker og deres yrker blitt fulgt i hele fem årtier. Tiden mellom 1960 og 2010 viser en klar nedadgående linje for de yrkene som krever en tung fysisk innsats. De fleste yrkene av denne typen har blitt erstattet av andre yrker, der vi kan forholde oss langt roligere uten like stort behov for bevegelse. Årsaken til denne endringen er at mange av de tidligere yrkene i dag har blitt digitalisert og det fysiske arbeidet har derfor blitt byttet ut med arbeid foran en skjerm.

Selve bakgrunnen for studien var å se hvor mange kilokalorier vi bruker per dag i dagens arbeid, sammenlignet med hva forbruket av kalorier var i 1960. Resultatet viser klart og tydelig at energiforbruket har minsket betraktelig, både hos menn og kvinner. Det daglige energiforbruket under arbeid eller per arbeidsdag har minsket med ca 100 -150kcal. Dette kan vara en del av forklaringen til den store vektoppgangen som har skjedd i USA de seneste årene.(1)

 


Sittesyken

Sittesyken ligner en pandemi og eksisterer overalt, i arbeidslivet og på fritiden, helt uavhengig av alder og kjønn. Et enkelt eksempel viser den faktiske tidsbruken:
En uke består av 168 timer og av de sover vi ca 49 timer, men sitter i ca 116 timer. Det innebærer at ca tre timer per uke er det vi har igjen til trening og mosjon.
Når det viser seg at vi bruker majoriteten av vår tid til å sitte, er det nettopp her vi kan gjøre de store forandringene som vil gi effekt. Tidligere har det vært et stort fokus på de tre timene som er avsatt til fysisk aktivitet og mosjon, men i den senere tid ser vi at det har vært et økende fokus på å endre tiden vi sitter stille.


Selv om vi i nord mosjonerer mest i Europa(2)(3), viser forskning at det er fare for liv og helse med så mye stillesitting som nevnes ovenfor. I en undersøkelse fra 2012 viste 18 studier (metaanalyser) at de menneskene som sitter for mye har 112 % høyere risiko til å utvikle diabetes type 2, 147 % høyere risiko til å pådra seg forskjellige typer hjerte- og karsykdommer og 49 % større risiko for å dø tidligere enn forventet. Dette viser seg å  gjelde helt uavhengig av hvilke mosjonsvaner du har.(4)
 

En stor undersøkelse som har kommet i løpet av 2015, der hela 47 ulike studier ble analysert, viser flere sammenhenger mellom stillesitting og sykdomsutvikling, bl.a. ulike former av kreft. En fordel som kunne spores i disse studiene var at risikoen for å pådra seg farlige sykdommer senkes med ca 30 % hos dem som mosjonerer på fast basis.(5)
 

I en australsk studie gjort på ca 9 000 voksne har man i løpet av sju år sett på forskjellen mellom de som sitter stille fire timer om dagen og ser på tv med de som sitter stille i to timer daglig. Resultatet viser at de som sitter å ser på tv i fire timer økte risikoen for å dø av hjertesykdommer med 80% og 46% av personene økte risikoen for å dø tidligere enn forventet. Årsaken til at akkurat denne undersøkelsene er viktig er at den tar hensyn til røyking, matvaner, alkohol, vekt og utdannelse. Det som er spesielt er at undesøkelsen viser at disse faktorene ikke har noen betydning for farene ved stillesitting, risikoen ligger i selve stillesittingen!(6) Aktuelle studier viser at for hver time som brukes til å sitte stille foran en tv forkortes livet med 22 minutter hos mennesker over 25 år.(7)


Å strekke litt på bena lønner seg

 

I en studie gjort over åtte timer hver arbeidsdag over en periode sammenlignet  man de som strekker på benene med jevne mellomrom med de som sitter stille. Resultatet viste stor forskjell mellom de to gruppene. Hos de som jevnlig strakk på benene så man at midjemålet misket med fire centimeter, kolesterolnivåene normalisertes, utbrudd av inflammasjon ble lavere pg blodsukkerverdiene ble bedre. Det viste seg at disse positive helseeffektene oppstår allerede ved å strekke på benene ett minutt per halvtime.(8)

Vi vet dessuten at å strekke på benene påvirker blodsukkeret positivt såpass mye at det i sin tur påvirker kroppssammensetningen. Denne påstanden var av mange forskere ansett for å være usann, derfor ble flere studier utført. En av disse studiene undersøkte 19 friske vokse personer mellom 45-65 år. Forsøket startet med at de fikk drikke en næringsdrikk som inneholdt en stor andel sukker og de skulle deretter sitte stille i 5 timer. Neste test var å drikke samme næringsdrikk, for så å sitte stille i fem timer, men hvor de fikk strekke på benene hvert tjuende minutt. Tredje test var på samme måte, bortsett fra at de fikk være enda mer fysiske når de strakk på benene hvert tjuende minutt. Resultatet av undersøkelsen viste at blodsukkeret sank med ca 20% i gruppene som hadde strukket på benene, uavhengig av hvor fysiske de var når de strakk på benene.(9) Selv risikoen for blodpropp og blodtrykket sank. (10)(11) Andre studier har også vist at det lønner seg med bevegelse på arbeidsplassen. Studiene har vist at bevegelse i arbeidstiden gir bedre selvtillit, økt effektivitet, forbedret helse og færre stressrelaterte symptomer som f.eks. depresjon.(12)


Hva kan du gjøre for å minske stillesittingen i din hverdag? 
 

Beviset ser du ovenfor, du kan påvirke stillesittingen og dens negative helseeffekter enkelt ved å røre på deg oftere enn hvert tjuende minutt. Tilpass ditt arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver så det innebærer jevnlig bevegelse. De fleste kan også endre på vanene utenfor arbeidsplassen.
 


Tips til hva du kan gjøre:

 

Stå når du jobber, hør om det er mulig å bytte til et skrivebord som er hev- og senkbart.

Se på muligheten for å investere i stå møbler.

Sett skriveren noen meter bortenfor skrivebordet slik at du er nødt til å reise deg.

Forsøk å legge opp til ”walk-and-talk-møte”.

Reis deg hver gang du svarer telefonen eller skriver en mail.

Forsøk så ofte som mulig å bruke trapper istedenfor heis.

Åpne dører med egen muskelkraft fremfor døråpner.

Minimer tiden foran TV og Laptop.

Gå å legg deg fremfor å bli sittende foran skjermen.

 

 

Referanser

1-3.Church T et al. PLos one 2011;6:e19657
4.   Wilmot et al. Diabetologia 2012;55:2895-2905.
5.   Biswass A et al. Ann Intern Med 2015; 162:123-32.
6.   Dunstan DW et al. Circulation 2010; e pub 11/1 2010
7.   Veerman JL, et al. Br J Sports Med 2011; e pub.
8.   Healy, GN et al. Eur Heart J 2011;32:590-7.
9.   Dunstan D et al. Diabetes Care 2012; 35:976-83
10. Howard BJ et al. MSSE 2013;45;1285-91
11. Larsen RN et al. NMCD 2014:24:976-82
12. Barr-Anderson DJ et al. Am J Prev Med 2011; 40:76-93

Bli Med I Trekningen Av 6 Mnd Gratis Trening

Få ferske artikler hver mandag

Relaterte artikler


Tilbake